Dezjnev, Nikolaj
Burlesk satire
Av TERJE HOLTET LARSEN
Nikolaj Dezjnev (f. 1946) er en av dem, og na foreligger hans roman «En konsertfremforelse» pa norsk, et eksempel pa at den nye russiske litteraturen bade er vital og, i sin burleske, samfunnskritiske satire, fremdeles sv?rt opptatt av bade sovjetregimets absurde terror og den meningslose graheten og fattigdommen den nye friheten har betydd for sa mange.
Lidelsen
I «En konsertfremforelse» handler det om det ondes kamp mot det gode, intet mindre, bade i garsdagens og dagens Russland. Hvorfor denne evige russiske lidelsen? Hva er det med dette folket? Men Dezjnevs misjon er forst og fremst a kretse inn kj?rlighetens muligheter, omgitt som den er av smalighet, feighet, angiveri og beregnende ondskap, bade i menneskets tredimensjonale verden og i det hinsidige.
Han tar i bruk et arsenal av litter?re virkemidler. Med utgangspunkt i et lite persongalleri beveger han seg fritt i tid og rom, for her handler det bade om husvetter, gjenferd og en rekke inkarnasjoner. Bokas altvitende forteller forer med russisk omstendelighet leseren innom noen av de arhundrene som har skilt seg ut med sin grusomhet, med stor vekt pa vart eget.
For et par ar siden forela Victor Pelevins roman «Omon Ra» pa norsk. Pelevin tilhorer generasjonen etter Dezjnev, og er et av den nye russiske litteraturens vidunderbarn. Jeg husker imidlertid at hans like burleske satire ga meg det samme inntrykket som Dezjnev gir: Apne dorer blir sparket inn, riktignok sa flisene fyker, men det blir likevel noe selvfolgelig, n?rmest salongfahig ved det hele. A sammenlikne Stalin med Morkets fyrste eller inkvisisjonens menn er treffende, likevel litt forterpet. Innimellom krydrer han dessuten fortellingen med en ganske ram kritikk av russisk intelligentsia.
Leken
A avfeie Dezjnev med at hans samfunnskritikk mangler brodd, vil likevel bli a lese ham sv?rt vrangt. Han skriver i forlengelsen av de russiske realistene fra forrige arhundre, han vektlegger raskapen, nedrigheten, fattigdommen, den tapte storheten som en vesentlig del av menneskenes liv og virkelighet. Men han er samtidig en leken og underfundig forfatter som tar seg absolutt alle friheter og florter med en rekke litter?re sjangrer og dens sjargonger. Tempoet er hoyt og svingene krappe. Leseren kan aldri v?re sikker pa om det er gulvet eller taket han har under seg, men han fortsetter a lese.
Den sv?rt sa dystre tematikken star i kontrast til hans flirende fortellerposisjon og bade vittige og underholdende stil. Og etter denne ville reisen i tid og rom ender romanen i uforbeholden hyllest til kj?rligheten og menneskelivets enkle og jordbundne klamring til livet, en dyrekjopt erfaring.